Annanias village!!

Da var dagen kommet da vi endelig skulle få se vår kjære ugandalærers village. Han hadde lenge snakket om at dette måtte vi få til, så nå var det på tide. Vi ble hentet i bil og kjørte avgårde. Var kjempe fint og grønt. Satt oss på matter utenfor huset. Der fikk vi hver sin sugarcane å gnage på. De hadde alle slags frukter… Fikk omvisning på området. De hadde kuer som trasket rundt. Ellers var det mye planting av mais, kaffetrær, mangotrær og bønnespirer. Her kunne man finne alt det man trengte for et måltid og vel så det. Tror Anannias hadde bedt hele slekta om å komme for anledningen. Mens vi skulle slappe av å spise frukt i hagen var alle damene i sving for å lage et herremåltid uten like. En av hønen som spradet rundt huset ble også på menyen.

Etter mange timers arbeid for dem var det klart for middag. Det var et bord dekket med alt mulig. Matåke, sweet potatos, gressløk, rotfrukter, ris, diverse sauser… ++ Vi ble gode og mette. La merke til at ugandere fyller tallerkenen så det holder. Her i landet spiser de ikke hver tredje time, men heller noen få måltider om dagen. Men for en matglede de har! De bruker lang tid med å både lage maten og spise den. Etter mat var det tid for oppvask. Og da skulle alle delta, ikke mennene vel og merke. Her er det damene som styrer kjøkkenet, mens mennene sitter å venter på at ting skal bli gjort.

Før vi skulle dra tilbake skulle både liten og stor synge og be. Det er inspirerende å se hvor åpne, frie og generøse de er. Vi fikk med oss maiskolbe, papaya og sugarcane for ukesvis. Det var en flott dag hvor vi følte oss veldig velkomne. Den gjestfriheten de har her er virkelig noe å lære av. Her føltes det ikke nok med å bare si takk. Tror heldigvis de syntes det var stor stas å ha besøk!