Weekend i Kabale

I helga var vi så heldige som fikk muligheten til å komme i et bryllup. Bryllupet skulle være i Kabale, 9 timer unna med buss fra Kampala. Vi stod opp før fuglene! Kastet oss på en boda – boda til Posthuset i Kampala hvor bussen gikk ifra. I fellesskap startet vi å be for reisen bort. Er ganske annerledes fra hjemme kan man si. Kan ikke se foran meg at bussjåføren på sørlandsekspressen skulle sette i gang en felles bønn. Turen bort gikk overraskende fort. Tilbud om mat fikk vi nok av. Hver gang bussen stoppet, kom folk løpende for å selge diverse ting. Både kaker, grillspyd, brus, chapati, kjeks ble presset inn i vinduene på bussen. Vi fikk se mye fin natur på reisen bort. Uganda er virkelig grønt og frodig. «The perl of Africa» som de sier!

På lørdagen var det tid for bryllup. Så da var det på med de ugandiske nasjonaldraktene, «gomezi». Vi fikk mange komplimenter, tror de liker at vi prøver å passe inn i kulturen!  Det var mye sang og dansing under vielsen. Etterpå var det fotografering utenfor. Det ble hagebryllup med partytelt og mye mat. Det meste gikk på lokalspråket så skjønte ingenting egentlig.. Men så ut til at det var gode taler og at mye fint ble sagt. Plutselig begynte det å pøs regne! Og når det regner i Uganda, regner det mye! Men festen fortsatte og stemningen var det ikke noe å si på. Så ut til at brudeparet var fornøyde, så det var det viktigste. Ble en fin opplevelse.

Når vi først var i Kabale var vi så heldige som også fikk muligheten til å se Lake Bunyonyi. Det er den dypeste innsjøen i Uganda, og den nest dypeste i Afrika. Det tok oss 20minutter med boda boda. Selve opplevelsen bort var en flott opplevelse. Mye fin natur å se, var deilig å kunne trekke litt frisk luft. Vi tok båt og besøkte flere øyer. Var en deilig dag med sol og varme.

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Miles2Smiles Wonderworld

Dette galleriet inneholder 13 bilder.

A dream come true!!

Da var dagen mange av barna på Miles2Smiles hadde sett frem til lenge.  Hvert år arrangerer de en «outrip» hvor de skal gjøre noe spesielt for barna. Siden det var en spesiell anledning fikk både Camilla, Halvor, Birgitte, Jørund og meg lov til å bli med. Vi møtte opp kvart på åtte.  Alle stod på rekke og rad når vi kom inn porten til Miles2smiles. De var så klare for å dra! Det ble delt ut kjeks og juice til alle før vi satte oss i bussen.  Alle stormet til bussen. Det var god stemning med latter og sang. Når vi kom fram til Wonderworld var alle helt musestille. De hadde nemlig fått streng beskjed om å oppføre seg pent, viss ikke var det rett hjem. Har aldri opplevd så mange disiplinerte barnehagebarn på en plass. Når vi kom inn i parken, løp alle helt ville. Det ble noen hektiske timer med karuseller og lekeapparater. Ingen tid til å sove i dag vertfall, ingen tid å miste! Etter mye leking var det tid for mat. Alle fikk en brus hver til måltidet. Har aldri sett en så stor glede!!!!  Var godt å se barna kose seg så mye. For mange er dette en drøm kommet i oppfyllelse. Vi ble ikke hentet før det var mørkt. Det var en lang, men minnerik dag. Trodde alle skulle slokne i bussen hjem, men de var fortsatt helt i hundre.  Vanskelig å roe seg ned etter en så spesielle og spennende dag. Dette blir en dag de aldri vil glemme! Tror vi vil høre mye snakk om Wonderworld på Miles2Smiles videre 😀

Fotballkamp Uganda – Zambia!!! We Go, We Go, Uganda Cranes We Go

I dag kom dagen vi lenge hadde ventet på. Landskamp på Namboole Stadium i Kampala! Uganda skulle møte Zambia i African Cup. Vi dro avgårde halv ett for å ha litt god tid!! Kampen begynte nemlig  ikke før klokka fire!! Det var så mye liv at jeg aldri har sett maken. Vi fikk alle kjøpt oss drakter og malt flagg i ansiktet. Gøy å se hvor giret folk var. Tok bare en halv time for oss å kjøre til stadion, så vi kom vertfall ikke for sent. Timene før kampene brukte vi til å bare kikke på alle, mye rart og se på. Plutselig begynte alle å kikke en plass og de jublet, lo og pekte. Det kom nemlig ei ganske tjukk dame inn på stadion. Han som satt ved siden av meg bare: «se på henne…» også lo han. Synes det var ganske merkelig. Er det status å være tjukk i Afrika? Hun virket nesten som om hun var kjendis på grunn av vekta… Hun smilte og så ut som hun likte oppmerksomheten 😀

Uansett,  det var en spennende kamp. Uganda hadde mange sjanser og spilte best vil jeg si. De vant 1 – 0, men de måtte vinne 2-0 for å komme videre i Cupen. Så det ble avgjort med straffespark. Uganda tapte, litt bittert. Men men.. Har jeg aldri sett så mange fotball-glade afrikanere på en plass før! Er glad for at vi fikk den muligheten. Legger til noen bilder fra dagen.  

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Miles2Smiles

Dette galleriet inneholder 24 bilder.

Min første arbeidsdag på Miles2Smiles!!

Da var dagen kommet for å begynne å jobbe. Vi har fordelt oss slik at Jørund og meg skal være to uker på Miles2Smiles først, mens Halvor og Camilla skal jobbe med Chrisc på St.Martin Primary School. Deretter skal vi bytte, veldig greit. Jørund og meg ble hentet på boda boda og kjørt til barnehagen. Det første som møtte oss når vi kom inn den store blå porten var en hel haug av mørke søte unger som sang. Vi ble presentert som uncle Jay og anty Mary. De kom til og med bort til Jørund og hilste ved å knele. Her er ungene virkelig vokst opp med disiplin og respekt overfor andre. Vi fikk i oppgave å ha noen leker for dem. Det var vi ikke forbredt på, men vi måtte jo bare finne på noe. Så vi lekte: «I have a ball, i have a ball, i put it here..» Og «fire in the mountain». Da kom leker vi vi lærte av de internasjonale på Hald til bruk! De fulgte etter og vi hadde det gøy!

Vi ble værende et klatrestativ hele dagen!! 😀 Ungene trenger virkelig den omsorgen de kan få, merker de har mangel på det. Klokken ett var det tid for lunsj. Til lunsj fikk de ris med peanøttsaus. Alle stilte seg i kø for å vaske hendene, deretter gikk de for å sette seg og vente på maten. Så serverte vi dem alle sammen. Etterpå var det tid for å sove litt. Da la vi ut madrasser og alle barna vasket beina. De lå på rekke og rad, og sloknet relativt fort. På slutten av dagen vasket vi de minste av barna og kledde på dem nytt rent tøy. Utrolig å se på hvor tidlig barna blir selvstendige. En liten baby hentet sin egen bag med klær!!

En annen ting jeg la merke til var hvor flinke de var til å dele det de hadde. De skulle dele alt, vet ikke hvor mange tilbud jeg fikk om mat. Dette er virkelig noe vi nordmenn kan lære av. Var en veldig fin start på Miles2Smiles, gleder meg til forsettelsen. (skrevet 8.okt)

Afrika mitt nye hjem!!! :D

Nå var jeg endelig ankommet Kampala i Uganda. Har ikke fått oppdatert dere, siden dagene har gått i ett siden vi kom. Men nå begynner vi å komme litt på plass i leiligheten vår på Safari Home. Vi har blitt så godt tatt imot og har det helt topp. Teamet mitt består av Jørund, Halvor og Camilla, noe som er helt supert. I dag har vi laget vår første middag, noe som ble veldig vellykket til slutt 😀 Tidligere på dagen besøkte vi vår kommende arbeidsplass, St.Martin Primary School. Der ble vi med på hvert sitt fotball lag. Å spille fotball i Afrika er VARMT!! Traff mange søte barn der. Gleder meg til å bli bedre kjent med kollegene og barna der. 

Fram til i dag har vi hatt opplegg sammen med de andre Uganda/Tanzania Act Now studentene. Vi har besøkt Miles2Smiles, vår andre kommende arbeidsplass. Det var fantastisk å være der! Vi fikk et barn på hver kroppsdel, ikke tull en gang. Ellers har vi vært på Afrika shopping på markedet. Siden jentene kan nemlig ikke gå med hva som helst i landet. Vi må bytte ut shortsen og t-skjorten med enten kjoler, skjørt og bluser. 

Nå chiller Camilla og meg i mosquito nettet vårt og skriver golden moments. Vi har allerede opplevd mye, og vi har faktisk ikke begynt den vanlige hverdagen vår enda. Gleder meg til 7 måneder i Afrika. Jeg er heldig som har fått denne muligheten. Nå skal jeg nyte hvert sekund! Carpe Diem! (skrevet 6okt.)

Reisefeber!!!

Nå sitter jeg i sengen min og hører på Waka waka(this is time for Africa) av Shakira. Jeg reiser til Afrika om ikke lenge..!! Eller det vil si, jeg flytter til Afrika om ikke lenge. Nå er det meste pakket, men sliter ikke med å fylle de 46kg akkurat. Har et luksusproblem; er så mye jeg vil ha med meg! Melkesjokolade, brunost, norske flagg, stearinlys +++.Og et hav av klær jeg sikkert ikke får bruk for. Men nå begynner jeg å bli klar for å komme avgårde. Og få overstått den kommende vedmodige avskjeden med mamsen, papsen og lillebror. Tror jeg blir liggende å kikke i taket i natt kjenner jeg meg selv rett. Er så spent!!!

Snakkes i Uganda! 😀