Annanias village!!

Da var dagen kommet da vi endelig skulle få se vår kjære ugandalærers village. Han hadde lenge snakket om at dette måtte vi få til, så nå var det på tide. Vi ble hentet i bil og kjørte avgårde. Var kjempe fint og grønt. Satt oss på matter utenfor huset. Der fikk vi hver sin sugarcane å gnage på. De hadde alle slags frukter… Fikk omvisning på området. De hadde kuer som trasket rundt. Ellers var det mye planting av mais, kaffetrær, mangotrær og bønnespirer. Her kunne man finne alt det man trengte for et måltid og vel så det. Tror Anannias hadde bedt hele slekta om å komme for anledningen. Mens vi skulle slappe av å spise frukt i hagen var alle damene i sving for å lage et herremåltid uten like. En av hønen som spradet rundt huset ble også på menyen.

Etter mange timers arbeid for dem var det klart for middag. Det var et bord dekket med alt mulig. Matåke, sweet potatos, gressløk, rotfrukter, ris, diverse sauser… ++ Vi ble gode og mette. La merke til at ugandere fyller tallerkenen så det holder. Her i landet spiser de ikke hver tredje time, men heller noen få måltider om dagen. Men for en matglede de har! De bruker lang tid med å både lage maten og spise den. Etter mat var det tid for oppvask. Og da skulle alle delta, ikke mennene vel og merke. Her er det damene som styrer kjøkkenet, mens mennene sitter å venter på at ting skal bli gjort.

Før vi skulle dra tilbake skulle både liten og stor synge og be. Det er inspirerende å se hvor åpne, frie og generøse de er. Vi fikk med oss maiskolbe, papaya og sugarcane for ukesvis. Det var en flott dag hvor vi følte oss veldig velkomne. Den gjestfriheten de har her er virkelig noe å lære av. Her føltes det ikke nok med å bare si takk. Tror heldigvis de syntes det var stor stas å ha besøk!

CHRISC tur til landsbygda

Sist lørdag var det tid for å komme seg litt ut på landsbygda. Kjenner det er deilig å av og til komme seg litt ut av travle Kampala. Men man trenger ikke å kjøre langt før det er grønt. Uganda er faktisk veldig grønt og frodig. Vi kjørte taxi til distriktet, Ndedje og deretter fikk vi for første gang prøve en slags lastebil taxi, eller vet ikke helt hva jeg skal kalle det. Vi stod som sild i tønner bakpå lastebilen og kjørte avgårde. Plutselig var det mange hauger av sand midt i veien. Da var det bare å hoppe ut og spasere resten.. «No problem», som de sier her. Når vi kom fram til landsbyen var alle barna samlet for det som skulle skje. Det ble undervist litt om barns sikkerhet og rettigheter. Etter undervisningen fikk vi servert mat. En slags grøt av bønner og casava(en slags rotfrukt). Man får alltid MYE mat på tallerkenen her i Uganda. Skjønner ikke hvordan de klarer å fordøye det. Etter et kraftig måltid var det tid for fotball kamp. Ikke mange jenter som er med å spille fotball her i Uganda. Men det stoppet ikke Camilla og meg i å delta. Før vi dro tilbake ble vi presentert foran hele landsbyen. De ler like godt hver gang vi presenterer oss med våre ugandiske navn. Jeg heter ikke lenger Marie, men Nakimuli som visst nok betyr blomst. Det var en flott dag med mye aktivitet og glede. De er så gjestfrie og generøse!

Spiller nettball

Her bruker man ikke paraply for regn, men sol..!

Kjære lesere!! Et lite tegn til at jeg fortsatt lever…

Beklager så mye for at jeg ikke har fått postet noe på bloggen i det siste. Siden jeg bor i en travel hovedstad er det alltid mye som skjer. Men det er bare gøy for en som meg som alltid liker å ha noe å gjøre på. Uansett, skal prøve å være flinkere fremover… Tiden har gått så fort. Nå er vi allerede langt ute i november. Hører rykter om at pepperkakene, juleskum, julemarsipan +++ begynner å fylle butikk hyllene. Mens her er det ingen tegn til at det begynner å nærme seg jul. Klimaet blir bare varmere og varmere..! På skolen jeg jobber, St. Martin Primary School skal de snart ha juleferie. De slutter neste uke og begynner ikke igjen før ute i februar. Så det er som en slags «sommerferie» for dem. Disse to dagene har Camilla og meg hatt om firstaid. På mandag tok vi foran oss PRICE – prinsippet. Som står for protection, rest, ice, compression og elevation. Da fikk Camilla seg en skikkelig overtråkk som sykesøster Marie måtte ta seg hånd om. Camilla slang seg på bakken og vred seg i smerte. Tror de synes det var morsomt og lærerikt. På tirsdag lærte vi dem om stabilt sideleie noe som også er veldig viktig å kunne. Merker de har lite kunnskap om det her, så godt vi kunne bidra med det vi kunne. Har hatt to fine dager på skolen. Nå skal vi tilbringe resten av uka på på Strømmekontoret.